Komfyr - bruksgjenstand eller bare pynt

Hva er vel et kjøkken uten en komfyr? I de fleste kjøkken finnes det som regel en komfyr, enten elektrisk eller gassdrevet. Disse er kun til å lage mat på.  En gammeldags kjøkkenkomfyr er både en bruksgjenstand og et nydelig møbel på kjøkkenet. 

Komfyren er en forseggjort jernkasse. Den var flott og pyntelig, men også en kostbar gjenstand. Den hadde en sentral plass på kjøkkenet. I tidligere tider da kjøkkenovnen ble mye brukt til å lage mat på ble arbeidshøyden ganske upraktisk (60-70 cm høy). Dette løste noen ved å sette komfyren opp på et oppmurt fundament. Drammen Jernstøperi kunne tilby ovnsben som var 8 cm lengere til noen av sine kjøkkenkomfyrer.

Fra gammelt av ble komfyren, i tillegg til å lage mat, også brukt til å varme vann, tørke klær og til å varme opp kjøkkenet. De fleste komfyrer hadde en flott messingstang (noen hadde jernstang) i fronten til å tørke håndklær eller kluter på. Under komfyren var det plass til å sette skotøy til tørk.


Sparekoker

Om sommeren kunne bli temmelig hett å stå å lage mat ved ovnen. Dette løste noen ved å sette en såkalt Sparekoker oppå komfyren. En Sparekoker er en liten ovn på størrelse med ei sinkbøtte. Man fjernet 3-4 ringer på ovnen og satte Sparekokeren på plass over ildrommet. Dermed hadde man en ovn som ga lite varme i kjøkkenet, men rikelig med varme til å koke og steke på.

Det var ild i kjøkkenovnen i 350 dager i året. Til sammenligning kan nevnes at en etasjeovn eller en rundbrenner kanskje bare ble brukt halvparten av tiden.

På 1950-60 tallet ble det i noen av komfyrene montert inn parafin brenner. Et firma i Oslo kunne tilby "Forgassingsbrenneren" OLJEPOT. Dette skjedde samtidig med at de fleste jernstøperier sluttet å produsere komfyrer.

Etter at vedkomfyrens tid på kjøkkenet var over ble den ofte satt i vaskekjelleren, eller i bryggerhuset. Der ble den brukt til å koke tøy på, og det var ikke til å unngå at det ble sølt vann på ovnen med de følger at den ofte sprakk. Det hendte også at vedkomfyren ble tatt med til hytta og montert der, men i de fleste tilfeller endte den sine dager som skrapjern.