Hans Bergers appell i Sarpsborg. 1. mai 2002. Gratulerer med dagen, kamerater! Det er med dyp respekt jeg sier disse ordene for å hedre familiefedrene, fagforeningsmennene og partikameratene William og Paul Mikalsen. Jeg traff William bare et par ganger. Sjøl var jeg ikke politisk bevisst den gangen, men jeg ble kjent med Williams runde humør, da han klaga over at vi fra Fredrikstad kom og tok jentene fra Særp. Kona mi er fra denne trivelige byen. William vokste opp i små kår, i en tid hvor skillet mellom de som arbeidet og de som tjente på andres arbeid var like tydelig i Norge som det er mellom rike og fattige land i dag. Men da som nå oppsto ikke viljen til å endre på uretten av seg sjøl. I arbeiderstrøket ved Sannesund var det et levende sosialistisk ungdomslag som gav nødvendig skolering om hva som måtte forandres i denne urettferdige verden. Veien frem var klar: gjennom solidaritet, kunnskap og klassekamp måtte menneskene befri seg fra den grunnleggende årsaken til nød, urettferdighet og krig: det kapitalistiske systemet. William viet hele sitt liv til denne kampen. William og Paul var tvers igjennom ærlige og lojale forsvarere av de undertrykte i samfunnet. Etter Arbeiderpartiet gikk til høyre i 1923 valgte William Mikalsen internasjonalismens side og gikk med kommunistpartiet. Slik verden så ut på den tiden, fantes det ett konkret eksempel på at det gikk an å gjøre den annerledes. William reiste til Sovjetunionen og så dette med egne øyne. Det er ingen grunn til å tvile på at det han så var sant, eller at han løy om det han hadde sett - på godt og vondt. William knyttet ekte vennskapsbånd med Sovjetfolket som kom til å vare livet ut. Det er nok fortsatt mange som husker William Mikalsen, også utenfor Norges grenser. Da Sovjetrussiske båter la til ved Alvim, var William på plass blant sjøfolkene og fortalte om byen sin, viste lysbilder og konverserte. Slikt, i tillegg til å arbeide systematisk for arbeiderklassen i fagbevegelsen, vet vi hadde sin pris. William har garantert en tjukk mappe i Overvåkingspolitiets arkiver. Helt siden Marcus Thranes dager ble slike flotte mennesker behandlet som kriminelle av høyrekreftene og deres hjelpeapparat. En av de første gangene William fikk føle klassekampen på kroppen var ved Nes lense i Skiptvedt for 75 år siden. Det var en streik som gjaldt retten til å slutte seg sammen i fagorganisasjonen. Lensa var en stor arbeidsplass, og det ble satt inn streikebrytere. Arbeidere mobiliserte fra hele distriktet for å aksjonere og støtte de streikende. Et stort antall politifolk gikk til angrep på arbeiderne. Lensmannen dengte løs på de som hadde havna i elva med ei svær åre. William ble arrestert, men måtte settes fri etter at det ble kjent at Samorganisasjonen ville arrangere massedemonstrasjoner utenfor politistasjonen. I 30-åra og fram mot verdenskrigen ble forholdene verre. Fascismen vokste fram i Europa. Den var hovedfienden til arbeidsfolk som ville fred og rettferdig fordeling. Kampen mot fascismen - for selve menneskeheten kom til å oppta William Mikalsen de neste åra. Fra solidaritetsarbeid for det spanske folket mot Franco til aktiv kamp mot den norske utgaven. 9. april 1940 melder William og to andre kommunister seg på politistasjonen i Sarpsborg. - Dere får bare vente, det er ikke noe dere kan gjøre nå, var svaret de fikk. William Mikalsen ble aktivt med i det illegale motstandsarbeidet mot nazi-okkupantene. Kommunistenes arbeid var livsfarlig og William måtte flykte til Sverige. Herfra smuglet han nødvendig utstyr tilbake til Norge og den kommunistiske Pelle-gruppa. Som takk for innsatsen, valgte folket i Sarpsborg William Mikalsen som varaordfører etter krigen.I 1978 mottok William Østfold fylkes kulturpris for sitt arbeid med å samle vår lokalhistorie, den reelle historien om vanlige folk i sitt nærmiljø. Eksemplene jeg har nevnt er bare en liten del av den historien William har lagt igjen etter seg. Like viktig er den innsatsen han gjorde som en god familiefar og enslig forsørger. Sønnen Paul ble også aktiv kommunist, som sto steilt på sitt syn og kampen for rettferd sjøl når hetsen raste som verst under den kalde krigen. Som sin far ble han en dyktig elektriker. Paul var aktiv og trofast i partiet helt til det siste, før han døde så alt for ung på grunn av en yrkesskade med velkjent årsak: asbest. Jeg har hørt at William sa til seg sjøl – hver eneste dag - at dagen måtte brukes som en god kommunist. Vi må også gjøre vårt beste. I land etter land ser vi nå at den brune pesten sprer seg på nytt. Norge har de siste tre årene deltatt aktivt i NATOs angrepskriger, nå sist i strid med grunnloven mot verdens fattigste land, Afghanistan. William og Paul brukte hele sine voksne liv på kampen mot krig og fascisme. La oss fortsette den kampen, som må vinnes. Les mer om William Mikalsen. her