top.jpg (13494 bytes)

Arøys historie.

Dette omfattende historiske verket er skrevet av Siri Eikeland Nilsen. Det ble skrevet som en særoppgave da Siri gikk i 8. klasse. Historien har ho samlet ved å studere skrevet materiale som allerede eksisterte, i tillegg til at ho pratet med flere av de som er født og oppvokst på Arøy.  

INNHOLD

kap1. Arøy i eldre tid

kap2. Eiere gjennom tidene

kap.3 Arøy og Seilskutetiden

kap4. Gammel sjøfartsbok fra Arøy.

kap5. Vekselbruk

kap6. Tollstasjonen på Arøy.

kap7. Skoletid.

kap8. Arøy i krig.

kap9. Arøy i nyere tid.



Detaljert kart over Arøy




"Arøy i eldre tid"

Redskap fra den yngre steinalder:

En kan lure på hvor lenge det er siden de første menneskene kom til Arøy. Det er det ingen som kan si nøyaktig, men det er funnet gjennstander fra den yngre steinalder! Det var altså bosetting på øya helt tilbake til ca. 2000 f.Kr.! Et av oldtidsfunna er ei skafthulløks. Finneren er ukjent. Øksa befinner seg nå i Universitetets Oldsamling. Det er også funnet en økselignende gjenstand på Arøy. Den er funnet av noen polske turister ved ei hul eik (se kartet). Nå befinner "øksa" seg antagelig et sted i Polen. Om dette virkelig er ei øks fra den yngre steinalder er uvisst, men sannsynligvis er det en oldsak. Stedet denne øksa er funnet på, er også meget interessant. Det viser seg at det har vært offersted flere plasser ved denne hule eika, som har stått på Arøy i flere tusen år. I dag er det ikke mye igjen av " Den hule eika ", som alle kaller den. Den får stadig færre og færre kvister, vi kan ikke lenger krabbe inn i den. Her dukker de første blåveisa opp om våren. Som liten, forbant jeg dette stedet med en trollskog. Stedet er fremdeles populært blandt ungene. Det er ikke sjeldent vi hører barnestemmer fra " Trollskogen ". 

Hvordan levde steinaldermenneskene ?

Menneskene som bodde på øya, levde av jakt og fiske. De måtte klare seg med det de hadde, så naturen var deres "gode venn". Antakelig bodde de ikke på samme plass hele året, men flytta fra sted til sted. Det var næringsgrunnlaget som var årsaken til dette. Måltidene deres besto av sel,
småhval, fugler, fugleegg ,laks, nise og østers. Klærne blei sydd av skinn fra sel, hjort og reinsdyr. Prøv å sette deg inn i deres situasjon. Ingen diskotek, ingen kino, og heller ingen butikker! Det er rett og slett utenkelig! Vi er nok mer heldig enn vi aner! 

Gammel gravrøys?

Man kan stille seg spørsmål om det er ei gammel gravrøys, eller bare en alminnelig steinrøys som ligger nordøst på øya. Finnes det flere slike røyser? Vi vet jo at det bodde folk på øya for 4000 år siden, så disse mistankene er ikke helt bort i natta. 

Nubbes:

Vest på øya ligger et sted som heter Nubbes. Navnet kommer fra kjempen Nubb, som bodde på Arøy for mange, mange år siden. Her er ei historie om denne kjempen: 

Møte med Nubb

Nubb het en kraftkar som levde på Arøy i gammel tid. Han var råsterk, men snill som dagen var lang og likte å hjelpe folk med det som trengtes. En dag Nubb var oppe på en høy hei fikk han se et lite barn som var i ferd med å drukne. Det sies at bjørkeskogen bøyde seg under farten av Nubb. Han raste ned fra fjelltoppen, hev seg ut i vannet og sprengsvømte mot stedet der den vesle ungen hadde gått under. Opp kom han med barnet i armene. Stiv og blå ble ungen brakt i land og reddet fra den vise død, men Nubb hadde sprengt seg. Dagen etter døde han og ble begravet i en kjempehaug som helt til i dag har beholdt navnet "Nubbes". I årene som fulgte begynte merkelige ting å hende på øya. På forskellige vis ble flere "hjulpet" ut av vanskelige situasjoner. En hadde revnet seilet midtfjords. Det blåste storm, og mannen hadde ikke noe håp om å klare seg. Da ble han vàr en mannskikkelse fremme i baugen. I neste øyeblikk var han borte, men båten rettet seg
opp og mannen stod mot land som om ingenting var hendt. En annen fortalte at han hadde gått hodestups til havs da han skulle hoppe i land fra koggen med fanglina. Da han kom til seg selv igjen lå båten pent fortøyet mens han selv befant seg under to trær like ved. Snart tok det ene ordet det andre om at det var "Nubb" som gikk igjen. Det er ikke denne historien jeg forbinner med Nubbes; jeg hadde knapt hørt den før jeg begynte på særoppgava. Når noen snakker om Nubbes, tenker jeg på olla som er kjekk å ha om sommeren når brønnene er tørrlagte. Og for ikke å snakke om hvor nydelig det er å se solnedgangen fra dette frodige stedet....... I boka "Skjærgårdshistorier" av Bjarne Moe Gumø, er det en annen historie om Nubb: - En dag tok Nubb øksa med seg og rodde inn til Kil for å flette lindebark til teinetau. Der møtte han Kilskjempa, Flaske Frøvik, og de barka
på hverandre. Flaska tok øksa fra Nubb, og gjorde et kjempehogg, men traff ikke. Men du kan se merker i Kilskleiva ennå. 

" Eiere gjennom tidene":

Arøy under Heuch

Halvor Andersen Heuch var trelasthandler, skipsreder og eiendomsbesitter i Kragerø. Han er registrert som eier av Arøy i 1762. Heuch kom til verden i Skien i 1722. Han hadde tre brødre som også bosatte seg i Kragerø, og blei handelsmenn. Han var en viktig mann for Kragerø. Han var gift
med ei dame fra Drangedal som het Marie Magdalene Solberg. De fikk to sønner og tre døtre. Han har fått ei myr oppkalt etter seg: "Heuchemyra". I 1762, da Heuch var eier av Arøy, bodde det bare tre mennesker der. Disse var: Gunder Ellingsen, kona hans, og deres tjenestepike. 

Vertshus på Arøy.

På Arøy var det et herskapshus eid av Heuch. Bygningen var stor, to etasjer med gjennomgang, storsal og store og små rom. Overnatting var også mulig på vertshuset. Svenske fiskere hadde til vane å oppholde seg der under makrellfiske. Der vertshuset lå, er det funnet en kvernstein. Den fikk se dagens lys igjen da det blei gjort klart til nybygging. Hvor gammel denne steinen er, er det umulig å si noe om, fordi kvernsteiner var i bruk så langt tilbake som middelalderen og fram til 1800- tallet. Sannsynligvis er den fra Heuch's tid. Heuch dreiv også handel fra Arøy. Han var altså en travel
mann. 

Eiere etter Heuch:

Postmester Daniel Barth var neste eier. Han blei født i Kragerø i 1738. Da han i 1757 blei konstituerert som postmester, mot å betale gjelda til de tidligere postmestrene Heegaard og Biørn, var han allerede kjøpmann og trelasthandler. I 1770 fikk han fast utnevnelse som postmester. Han gifta seg med Cathrine Møller i 1764, og døde som embetsmann i 1794. Så overtok Lars Pettersen øya, ved skiftebrev tinglyst 25. august 1797. Han blei født i Sannidal i 1737, og døde i 1804. Den nåværende Arøyslekta stammer fra han. Han var gift 3 ganger, og fikk 8 unger. Det blei opptatt skifte etter Lars Pettersen 18. april 1805, som blei avslutta 27. januar 1807. Eiendommen blei
overtatt av sønnen hans, Petter Larsen. Da han døde i 1883, blei enka hans sittende igjen med uskifta bo. Eiendommen blei trolig delt i 4 av arvingene etter hennes død i 1851. Da var allerede flere hus bygd, men skjøtene blei ikke ordnet før i 1882. Disse er oppført som eiere av Arøy ved opptellinga i 1865: Lars, Johannes, Peder og Nils, alle Pettersen, som var sønner av Petter Larsen. Johannes Pettersen's 4 sønner arva øya i 1882. Sønnene var: Daniel Johannesen, Petter Johannesen, Martin Johannesen og Nils Markus Johannesen. Sistnevnte var min tippoldefar, og tidligere eier av vår tomt på Arøy. Det gamle huset på tomta vår, er ca. 250-300 år gammelt, og det
eldste huset på Arøy. I ca. 1850 blei det fløtta fra Bamble, og da var det allerede ca. 100 år gammelt. Da øya blei delt i 1882, blei den delt på en merkelig måte. Alle skulle ha noe dyrkbar mark, en kan dermed oppdage at en eier har en del som ligger midt inni en annens eiendom. Idag eier de 4 største grunneierene ca. 2/3 av øya. Resten av øya er fordelt på ca. 50-60 eiendommer. Mange av disse eierene er utenbys fra. 

Før Heuch's tid:

I 1620-1663 bodde en mann med navnet Lauritz Arøenn på Arøy. Just Arøen bodde på øya etter Laurirz fram til 1650. Ove Gedde var eier av øya fra 1657, men han bodde ikke selv på øya. Han leide øya til Thor Kristensen. Claus Andersen var eier av Arøy rundt 1700-tallet, og i 1723 var Jens Jomfruland eier av øya sammen med Ole Straaholmen. I 1762 overtok altså Heuch øya. 


"Arøy og seilskutetiden"

Et skip strander på Arøy:

25.april, 1814: "Isen har nettopp løsnet og drevet til havs. Det har rast mot storm i Skagerak. I den ytre skjærgården ved Kragerø strever 3-4 mann med å holde en skute flytende. Mennene ombord er både svensker og nordmenn, fiender og venner, kaprere og kaprede. Nå har de et felles mål: å berge livet. Under stormen sprang skuta lekk. Nå er den på det nærmeste full av vann og
synkeferdig, men lasta de har, en ladning bord, holder dem oppe. Langsomt driver de inn til Vestre Arøy og får berget både seg selv og skuta." Dette er et utdrag fra "Blandt fiendtlige fregatter og i prisonens kvalm" av Håkon Finstad. Båten "Haabet", som er bygd av Halvor Heuch, var på vei til Randers i Danmark, da den blei kapra av svenskene den 24.april-1814. To svensker blei satt over til "Haabet" fra kaprerskipet "Fortuna". Det blåste opp til storm, og skipene glei fra hverandre. Kapringa blei glømt, og bare en tanke sto i hodet på dem: å komme til land. Båten stranda som sagt på Arøy. Kaprerne blei avhørt på Kragerø Rådstue. De avslørte at svenskene gjorde seg klare til
kamp. Beskjeden gikk ut til alle sjøfarende. Faren var over! 

Planteliv på Arøy

Arøy er et frodig sted, og om våren og sommeren er engene fulle av blomster. Kløver, prestekrager, stemor, hundekjeks, snøklokker og mange, mange fler fyller lufta med vårlukt. Nede ved vannet er det haugevis av strandnellik. Men markblomster er ikke de eneste plantene på Arøy. Det finnes også noen planter som kalles ballastplanter. 

Ballastplantene:

Disse plantene kommer fra ballasten til sjømennene. Både som frø og røtter. I Norge er det veldig få av dem, for p.g.a.. klimaet er det vanskelig for dem å formere seg. Men ikke alle disse plantene dør ut. Du kan finne dem ved kysten, også på Arøy. 

Bulmeurta:

Denne urta hører til ballastplantene, og er dødelig. Det sies at den blei knytta til et spesielt heksebrygg i middelalderen. Den blir brukt i vår tid også. Blir du lett bilsyk, kan du bruke reisesykeplasteret. Det inneholder konsentrerte stoffer fra Bulmeurten. Også "likegladsprøyten" har stoffer fra denne giftige veksten. Reaksjoner på urten: - avslappende - bedøvende - erotisk -
fantaserende Så når du er på Arøy, må du passe deg for denne dødelige urten. 

Gammel sjøfartsbok fra Arøy.

På Arøy har vi funnet ei sjøfartsbok etter min tippoldefar, Nils Markus Johannesen. Den er fra 1869-1881, og forteller hvilke båter han reiste med, når han dro ut på sjøen, og når han kom tilbake. Båtene han reiste med var: 

Affiniti (Affinite):

Denne skonnerten er bygd i Kragerø i 1864. Føreren het R.Larsen, og rederen het A.Jensen. Skonnerten blei overført til Langesund i 1875. 

Athene:

Skipet blei bygd i 1855, i Kragerø. K.Larsen var fører, og A.Bonnevie var reder. Skipet brant ned under brannen i Kragerø i 1886. Dette forteller Knut Knutsen fra brannen: "Det tok fyr i riggen og det brant som tre store lys skulle ha blitt tent. Etterpå kantret skuta over på siden og sank, og den
ligger der den dag i dag, riktignok under jernbanefyllingen." (Utdrag fra "Kragerø før og etter brannen". Nå har vi riktignok ikke jernbane lenger, så den ligger under steinfyllinga i Kirkebukta, som vi nå kaller plassen.) 

Phoenix:

Dette fartøyet var en brigg, og blei bygd i 1863, også i Kragerø. Fører: S.P.Olsen Reder: P. & C.Rømer. Briggen blei overført til Skien i 1898. 

Alliance:

Bygd i Kragerø i 1855. Fører var A.Therkelsen, og H.Bjørn jr. var reder. Alliance var en såkalt "Langfarer". Skipet seilte helt ned til gulfhavnene etter bomull og trelast. Alliance seilte også ned til Vestindia, Meksiko, Sydamerika, Amerikas vestkyst og Australia. Skipet forliste ved Mandal i 1884. Den lengste turen (i tid) Nils Markus hadde, var med Phoenix til England. Han reiste fra
Kragerø 29.1-1875, og kom tilbake 3.1-1876. Han reiste mest til England, men han har også vært i Belgia. De andre stedene er for utydelige til å lese. Boka inneholder også "Bemærkninger til Efterretning for den Søfarende": 23 regler for sjømenn. I det første punktet står det slik: -Søfartsbog meddeles 1ste Gang uden Betaling; tiltrænges en ny paa Grund af udvist Mangel paa Omhu ved Betalingen af den ælre, erlægges, for hver Gang ny Bog meddeles, 24 skilling, der tilfalder det Offentlige. Vi har også funnet en "Trækseddel" etter Nils Markus Johannesen. Den er datert 30.4-1881. Månedslønna var 30 kr, og han tjente bare disse pengene når han var ute og seilte. ( Se kopier ) 

"Vekselbruk"

På Arøy levde folk av vekselbruk, det vil si jordbruk og fiske. De skaffa det meste av maten sjøl: kjøtt, melk og egg fra dyra, de fiska og de dyrka grønsaker. Men de måtte kjøpe mel salt, sukker, tobakk og kaffi. De måtte til Kragerø for å kjøpe dette. De rodde til byen, 3 timer hver vei. Om høsten kjøpte de opp lager så det holdt hele vinteren. Når en bodde på ei øy, sier det seg selv at det blei mye fisking. Min farfar, Thoralf Nilsen, som er oppvokst på Arøy, fortalte meg litt fra gamledager da han var med sin far ute og fiska. - Som eldst av 5 søsken, måtte jeg være med far ut å fiske. Siden vi ikke hadde rare skolegangen, hadde jeg tid til dette. Vi solgte fisken i byen, men
det var også fiskemottak på Arøy. Det kom en båt helt fra Oslo for å hente torsk. På båten var det en stor kum, som fiskane svømte levende rundt i. Om vinteren var det ikke like lett å frakte fisken til byen. Var det is, måtte vi dra fisken på kjelker helt til byen. Kvota lå på ca. 5 kilo, så det var ganske tungt. Om vinteren når isen var sterk nok å gå på, var vi ute på isen i Barshatrenna og stegla sild. Var det sterk kulde og vind, satte vi ofte opp telt så det blei lunere å fiske. De hadde ikke så mange dyr på Arøy. Hjemme hos farfar hadde de f.eks ei ku, en gris, høns og en kalkun. Grisen blei anskaffa på våren og slakta på høsten. På denne måten hadde de et nydelig kjøtt til jul. Dette var en typisk Arøyfamilie. Rundt på øya var det små jordflekker hvor de fikk skrapa sammen høy så kua hadde mat nok vinterstid. Dette var en jobb for hele familien, både store og små. Nå er disse jordflekkene grodd igjen med osp og bjørk. Familiene på Arøy måtte klare seg med det de hadde.
De levde ikke i luksus slik som oss. Hverdagen var helt annerledes fra hverdagen vi har i dag. 

Ålefiske før og nå

Når det var varmt i vannet på sommeren, var det tide for ålefiske. Dette driver noen med fremdeles. Det kommer ålekvase fra Danmark og henter ålene, ål er nemlig mer populært i Danmark enn i Norge. 

Tangbruk

Om sommeren, når vi bader i sjøen, tenker kanskje noen av oss: -Æsj, den dumme tanga! Men tang er veldig nyttig for oss, selv om den ikke er så behagelig å få mellom tærne. Før i tida var tang spesielt mye brukt. Det var ungenes oppgave å "høste" tang. Tanga skulle tørkes, og blei lagt i store
hauger. Da den var tørr, blei den brukt til å fylle madrassene med. Kan du tenke deg hvordan det bråka da de snudde seg? Det var helt sikkert ikke så deilig å ligge på, heller. Jeg er glad den tid er over! "Grisetang" blei brukt til dyrefor. Skulle de slakte et dyr, stoppa de med å gi det tang tre måneder før, for smakens skyld. Før kunstgjødselen blei tatt i bruk, var tang den mest brukte gjødselen for bøndene. Tang blei også bytta bort med andre varer. Tenk på dette neste gang du tar en dukkert i sjøen1 

"Tollstasjonen"

Vakthytta som tollerne brukte

På toppen av Vakthusheia på Arøy, står det nå et restaurert vakthus. Det opprinnelige vakthuset, er fra omtrent 1800-tallet. Da tollstasjonen i Humlevika ( på Arøy ), blei flytta fra Stussholmen i 1881, blei dette vakthuset bygget for å holde oversikt over skipene med last som skulle fortolles. Fra denne heia, har du god oversikt over havet mellom Jomfruland og Stråholmen. Når skip la til kai på innsida av Stråholmen p.g.a. dårlig vind, eller for sterk vind, dro tollerne ned for å inspisere skutene for ulovlig last. I " forbundstida ", da det var helt forbudt med alkohol i Norge, var tollerne i full jobb. Spritsmugling var årsaken til dette. Det blei ført vaktjournaler av tollerne. Været er ført opp fra hver dag. Et tysk lasteskip kommer til Fossing den 18. januar 1923 for å laste tremasse. Da måtte tollerne ut å inspisere tyskernes last. Tollerne praia også båter på jakt etter smuglersprit. I følge vaktjournalen var det umulig for båtene å ta seg fram fra Jomfruland og videre innover. Her er et utdrag fra vaktjournalen ved Tollstasjonen ved Arøy: " 27. juni: Observerte en motorraser i Jomfrulandsrenna tvers av Øytangens brygge, hvor den stoppet. Gik da i båten for å undersøke
men den fortsatte vestover. 9. juli: 

Praiet kutteren " Sthell " ved Studsholmen. Fartøyet ble grundig undersøkt da det virket mistenkelig. Intet å oppdage. 

12. juli: Fikk vi melding fra Kragerø om at en motorraser var gått østover sannsynligvis etter en ladning sprit. Kragerøtollerne skulle vokte indre løp, medens vi passet opp Jomfrulandsrenna. Da intet mistenkelig oppdages opptakes utsikten på heia. 

20. august: Patruljetur. Undersøkte Bjørnøya og holmene deromkring. Etter forlydende skulle det være lagret sprit der. Kl. 6 tilbake til stasjonen. Intet å oppdage. " 

De vanligste eksportvarene var bord, tremasse, apatitt og feltspatt. Andre handelsvarer som bl.a. smiekull blei også ført av skipene til Kragerø. På veien hjem frakta skipa ballast. For å avballansere skutene, blei jord, grus eller sand tatt inn. Stettin, London, Rochester, Sarpsborg, Kristiansand, Brevik, Langesund, Arendal og oslo er havner som går mye igjen i tollbøkene. En dag i 1923, kom Peder Johannesen, sønn av Nils Markus Johannesen, innom tollstasjonen med en 10 liters kanne med sprit, som han fant på stranda ved Kvaksund. Stranda blei undersøkt, men null resultat. En hard vinter i 1926 fikk "Nap", en slepebåt, oppdraget med å brøyte seg gjennom isen og ut til
tollstasjonen med proviant. Varene blei henta, og frakta inn på kjelker. Som du skjønner, hadde tollerne en spennende og travel jobb. Mange har tatt seg opp den bratte stien til Vakthusheia for å nyte den nydelige utsikten over ytre Kragerø-skjærgård. Soloppgangen på heia er virkelig noe å ta med seg! Det kan jeg bekrefte. 

Kåre Danielsen ( f. 1923 ), som er født og oppvokst på Arøy, var toller fra 1947 - 1987, altså i 40 år. Han kom inn i tollvesenet ved en søknad. Jeg har gjort et lite intervju med han. - Hva bestod jobben din i? - Jeg var i ytre tjeneste og hadde alt med båter og gjøre. Som f.eks. lossing og lasting,
jeg mottok innkvitering og holdt oppsyn med kysttrafikken. - Jobba du aleine, eller sammen med andre tollere? - Jeg var aleine på Arøy, men tidligere hadde det vært både 2 og 3 mann. Da var det nattevakt på heia fra mai til september. Jeg spurte han om det var forandringer på tollstasjonen under krigen. - Alt arbeid gikk som før, men det var mindre trafikk. Det gikk en del svenskeskuter og lasta is. Jeg husker skipa hadde store nøytralitetsmerker malt på sidene, på denne måten var det trygt for dem og seile i norskekysten. Så blei stasjonen nedlagt i ca. 1960 ( noe usikkert ), p.g.a. sparing i staten. Jeg spurte også Kåre om han husker noen spesielle episoder fra Arøy. Svaret jeg da fikk var følgende: - Jeg bodde på Arøy i 28 år, så jeg husker en del fra barndommen, men det blir for langt å ta med her. Kåre er fantastisk god til å fortelle historier, så det skulle vært artig å høre noen av disse barndomsminnene hans en gang. De er nok litt annerledes fra mine. 

 

Skoletid.

Før 1771, var lesetimene med presten den eneste undervisningen ungene fikk. Men i tida etter 1771, kom den såkalte " omgangsskolen ". Ordet omgangsskole kommer av at læreren gikk rund fra gård til gård og underviste. Arøy hadde også omgangsskole fram til ca. 1861. Fra 1861 måtte
ungene ut til Oterøy for å gå på skole. Farfar var en av elevene på skolen på Oterøy. Han fortalte meg dette om hans skolegang: - Vi var 4-5 unger som rodde fra H-Klippen, ei bukt sør-vest på øya. Var det for dårlig vær, måtte fedrene våre sette oss over med motorbåt. Vi gikk 18 uker på skolen om sommeren, resten av året hadde vi fri. Videre forteller farfar: - Min familie hadde ikke all verdens av penger, så da det var konfirmasjonstid måtte jeg tjene penger til min egen konfirmasjonsdress. Jeg fiska hele natta, og gikk på skolen om dagen. Du kan tro jeg blei trøtt, men konfirmasjonsdress blei det, så det var vært strevet. Da jeg hører dette, blir jeg litt paff. Tiden da en må jobbe for sine egne konfirmasjonsklær, er deffinitivt over. Flere og flere jenter får nydelige bunader til mange tusen kroner. Og alt det sølvet som hører til! Ja, tidene forandrer seg, det er helt sikkert! Hva gjorde du i ungdomsåra? - Da jeg var ferdig med skolen, fikk jeg meg jobb som hjelpegutt på øya. Jeg hjalp til med å bygge hytter. Jobben min bestod i bl.a i å støype murer og frakte materialer. Lønna var 4 kr. dagen. Det var mye dengang. 


Ja, nå kommer vi inn på hyttebygging. Før om sommeren leide eierene ut husa sine. Det gjør de jo fremdeles, men før leide de nesten ut hele huset, mens de selv bare bodde på et eneste rom. De tjente også penger på å selge tomter. Arøy har bestandig vært populær blant hyttefolk, og jeg håper den fortsetter å være det i mange år framover. 

Arøy i krig.

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om krigen på Arøy. Det er ikke mye å skrive om, for det var nemlig ingen tyskere på øya, noe som er litt spesielt. Jeg ba min farfar å fortelle om hvordan han opplevde krigen på Arøy. - Vi merka ikke mye til krigen på Arøy, for det fantes ingen tyskere der, men vi så
bombeflya fly over oss. Var det spesielt vanskelig å få tak i mat under krigen? - Det var veldig vanskelig å få tak i poteter, så vi kjørte til Brundlanes og kjøpte poteter der. Vi var ikke de eneste; folk fra Skien og Porsgrunn var også der og handla. Under krigen hadde vi harde isvintre ( 41-42 grader ). Isen var så tjukk at vi kunne gå på isen en mil, kanskje mer, utafor Jomfruland. Der fiska vi torsk på 15-20 kilo. På denne måten hadde vi godt med mat. Opplevde du noe dramatisk under krigen? - Ja, jeg var ganske ille ute en gang. Jeg hadde en radio gjemt i ei tønne i skogen på Arøy. Det hendte den blei ødelagt og måtte sendes til reparasjon i Kragerø. Innehaveren sendte oss ut bakveien så vi ikke skulle bli oppdaga av tyskerne. Da jeg gikk fra butikken på vei til båten, følte jeg blikka til alle tyskerne på meg. Det var ingen deilig følelse. Men jeg kom meg til båten uten
problemer. Da jeg var klar til å sette nesa hjemover, kom det en nazist, rettere sagt et NS medlem, og lurte på om han kunne få kjøre med til Gumøy. Jeg kunne selvfølgelig ikke si nei, da ville han ha blitt mistenksom. Så jeg kjørte han hjem. Radioen lå i en striesekk inne i hytta på båten, og nazisten
satt på tofta rett ved siden av radioen. Jeg vet ikke om han oppdaga den, i så tilfelle holdt han tett. Hadde jeg blitt oppdaga, hadde straffa vært temmelig streng. 

Arøy i nyere tid.

modernisering og fraflytting

Jeg har hatt en liten samtale med Erling Nilsen, som vokste opp på Arøy, og har fått vite litt om strøm, telefon og fraflytting. - Helt til 1952 måtte befolkningen på Arøy klare seg uten strøm. Da den kom, fikk alle husa ( 7 stk. ) + 2 hytter elektrisk lys. Før strømmen kom, måtte de klare seg med akkumulator, et batteri som måtte lades opp med jevne mellomrom. I 1959-1960 fikk flere hytter strøm, og i fjor ( 1994 ) blei det bygd opp høyspentlinje og alle hytteeiere fikk tilbud om strøm. De fleste takket ja til dette, selv om de måtte grave dypt i lommeboka. Allerede i 1949 fikk øya telefon. Da blei 3 apparater fordelt rundt på øya. Men alle telefonene hadde samme linje, så det var lett å tjuvlytte. Telefonen blei automatisert rundt 1970. Det var fast bosetting i 9 hus. Et av de blei revet for ca. 50 år siden. Husa var: - Vårt hus: Dette er det eldste huset på Arøy i dag. Fraflytting rundt ca. 1960. - Kalvetangen: Fraflytting ca. 1965. - Berulda's: Fraflytting noe usikkert. - Vesterstrand: Fraflytting ca. 1968. - Jens': Fraflytting ca.1956-1958. Det var de første som flytta. De bodde på Arøy om somrene, men i byen på vintrene. - Paul's: Fraflytting I 1958-1959. - Tollstasjonen: Ikke sikker på fraflytting. - Abrahamsen's: Fraflytting på slutten av 1970-tallet. Dette var de siste som flytta fra Arøy. Det var høyest bosetning på Arøy i slutten av 1930-åra og i krigsåra. Av de 50 menneskene som bodde på Arøy da, var omkring 20 av disse ungdommer. Det første huset som blei bygd på Arøy, er antakelig det gamle vetshuset som Barth eide.